Saturday, February 9, 2013

Åndelig Oppvåkning

Jeg fikk Lev Bra et treningsprogram i posten i går! Jeg pleier ikke å lese alt opp og ned, men dette intervjuet måtte jeg lese!!! Jeg ble sååå glad når jeg leste det! Trine Rein beskriver møtet med Gud og skogen og naturen+++ Måten hun beskriver på, kjenner jeg meg veldig selv igjen!:)
Så les og la det synke inn, tenk på det du:)



Bønnesvar ga Comeback

Trine har blitt kristen i voksen alder, og fikk sin store åndelige oppvåkning i USA. - Jeg bad til Gud og lurte på hvor lenge dette livet skulle vare og hvordan i all verden jeg skulle komme meg tilbake til underholdningsbransjen. Jeg så ingen utvei. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk det jeg kaller bønnesvar. en teaterprodusent fra Norge ringte, og ville ha meg med i en oppsetning som het <<80-tallet bit="" for="">>. Det var helt rått. Trine sa opp jobben på dagen, fikk flybillett hjem, fremleide leiligheten og lot alt av eiendeler stå. Ballen begynte å rulle. Showet ble en kjempesuksess, og plateselskapet ville lage en <> . Trine var tilbake på scenen og tjente mer enn hun kunne drømme om som limousinsjåfør.


Åndelig Oppvåkning

Så var det dette med tro. Hvordan ble Trine egentlig en kristen? Hun oppsøkte en kirke en søndag formiddag. En, ifølge henne selv, nitrist en. Presten står med ryggen til menigheten ved alteret, i en fremmedgjørende kappe. Det er halvmørkt, kaldt, fire eldre mennesker som satt der på de harde benkene som så ut som de hadde sittet der siden forrige søndag.
Trine tar en salmebok, setter seg ned. Presten sier ett eller annet, og menigheten svarer i kor.
- Det ble merkelig. jeg lurte på om jeg hadde kommet feil for jeg hadde jo ikke øvd.
Jeg var kommet til en messe jeg ikke ikke hørte hjemme i, var dødsflau og hadde selvfølgelig tatt med feil salmebok. Jeg bare følte meg som en komplett idiot. Det var ikke noe hyggeligi det hele tatt. Ikke fikk jeg noe åndelig påfyll heller. Det gjorde at jeg nå har en klar misjon. Folk trenger ikke å skifte personlighet så fort de går over kirketrappa. De kan ta med seg hverdagen inn i kirken og få påfyll på hvordan de skal takle utfordringer i livet sitt. Det finnes så mange svar i Bibelen. Det er viktig for meg å formidle, særlig på kirketurneer. Julen er en tid for mange, som vanligvis ikke går i kirken gjør det, så der treffer jeg de som ikke har fått den informasjonen jeg føler nesten har blitt holdt hemmelig for meg her i Norge.
I Statene var det mye mer levende og naturlig. Ikke all den liturgien. Ikke alt det tullet og tøyset som de ofte holder på med i kirken, som ingen skjønner bæret av, og synger salmer som hører et helt annet århundre til.
Trine startet å gå i kirken i USA på grunn av musikken.
- Nivået på musikken i kirken der er kjempehøyt. Jeg ble invitert til en kirke hvor afroamerikanere går. Jeg kom inn og tenkte at: her er de klin gørne. Det var som et vekkelsesmøte hos en skummel sekt. Iveren etter å feire Gud skremte Trine, som gikk før presten begynte å snakke og før hun hadde hørt noe musikk.
Etter noen måneder ga hun seg selv en ny sjanse, og dro tilbake, nå bedre forberedt. - Det var den samme gærne gjengen, men jeg ble lenge nok til å høre fantastisk musikk. Så begynte pastoren å snakke. Det var det frekkeste jeg hadde opplevd. Han hadde spionert på meg. Han hadde sett meg og mitt liv og funnet ut utfordringer jeg hadde, private ting. jeg var sjokkert. Han la mitt liv som grunnlaget for sin preken, foran menigheten, uten å spørre. Etter hvert skjønte jeg at han hadde faktisk ikke spionert på meg, for dette var noe som og angikk mange andre. Min første opplevelse var: << Er det mulig å treffe spikeren så midt på hodet?>> Han kunne ta et vers fra bøker skrevet for flere tusen år siden og få det til å appelere til mitt liv akkurat her og nå. Han traff meg så midt i trynet at jeg ble helt flat. Da begynte Bibelen å åpne seg for meg. Ordene kom mot meg som en organsisk greie. Trine fikk en åpenbaring, og opplevde forståelsen av betingelsesløs kjærlighet.
- En kjærlighet som ikke krever annet av oss enn at vi åpner for muligheten at Han finnes og så kan man bare ta imot. - Øyeblikket jeg skjønte at det var så enkelt, fikk jeg en åndelig opplevelse som slo meg rett i bakken. en vanvittig kraftig kjærlighet omringet meg. dette kunne ikke være annet enn Gud selv. Det var veldig fysisk. Jeg begynte å takke for alt jeg har fått, for jeg skjønte alt kom fra Gud. Jeg begynte å takke for familien min, at jeg hadde et sted å bo, mat på bordet hver dag, bil, talenter, ressurser, fantastiske venner. Jeg takket og takket, tårene rant. Tenk på alt jeg har fått! Jeg kunne sette meg på et fly å dra til den andre siden av jordkloden! Fy fader, jeg er heldig. Jeg tror jeg kom ned til tannbørsten min og tannpirkerne. Fra den dagen har jeg vært 100 prosent overbevist om at Gud finnes. Jeg tror det er meningen at jeg skal gjøre noe med det gjennom musikken, som er mitt talerør. Der kan jeg dele budskapet, for det er det viktigste budskapet i hele verden å få.
Det er et fundament. For hvis man vet at noen elsker en så høyt, så kan man ikke feile. Har man den tryggheten i bunn, så tør man mye mer. Da er det ingen grenser. Det gjør meg fryktesløs.Jeg tror man tør å følge drømmene sine, man tør å begynne å gå mot et mål. For hva er det verste som kan skje? Det kan hende jeg må selge hus og hjem, men nå vet jeg åssen det er å bo i telt. Og det er jo koselig, ler hun.

Hardcore Villmark

Trine har vært glad i å bruke skogen. - Men jeg har jo stort sett hatt med husnøkkelen, for jeg skal jo hjem å sove i sengen min. Men å bli der ute.. Den biten av villmarkslivet har hun lært masse om i de siste årene. - Det har vært utrolig berikende. Når man tar seg bryderiet med å bli over natten ute, får man jo naturopplevelser man går glipp av som vanlig turgåer. solnedgang, soloppgang, hva skjer om natten, dyrelivet, alt som skjer i naturen som man ikke får med seg når man går en oppmerket sti. Og så blir du så glad for bare et llite varmt måltid. Naturen er rekreasjon. Hverdagen vår er ofte preget av stress, jag og ma, og med <> verdier som egentlig er helt verdiløse. Det er deilig å ta et stort skritt ut av hverdagen. Komme bort fra facebook, twitter, TV og hva skjer'a, hva skjer'a? Har man fjernet seg fra det en stund, og kommer tilbake, så har det jo ikke skjedd en dritt. Jeg har ikke gått glipp av noe. Jeg har fått et mye mer interessant liv etter at jeg har begynt å bruke mer tid ute, slår hun fast. 
Trine trives best på hytta uten strøm, vann og mobildekning. Da slapper hun av.
- Så er det godt å savne å stå på scenen og synge. Jeg får best igjen den kreative driven når jeg fjerner meg helt fra det.
Den perfekte hverdagen da? -Det vet vi alle sammen: stå opp kl 7, spise fuglefrø, trene en time, drikke masse vann, da får du det fint. Men det blir nok desverre litt flere boller og mer brus enn det burde, ler hun. - Hvis du deler opp livet i en kake, så er kunsten å ha riktige størrelse på de stykkene som skal til de forskjellige arenaene i livet, familie, venner, jobb, hvile, trene, tid for seg selv.
Det handler om å dele opp tiden sin i riktig store stykker. I mitt liv tar ofte jobben overhånd.  Jeg kunne brukt mer tid på ikke å stresse så fælt. Det å være kristen er jo egentlig bare en innrømmelse av egen utilstrekkelighet som menneske. Jeg klarer ikke å gjennomføre livet alene, så jeg må ha hjelp. Jeg har funnet en kilde til den hjelpen. Den beste jeg kan få, smiler hun.

Tatt ut fra bladet LevBra Nr 2 Februar 2013

Hvis du vil lese resten hvordan hun møtte Lars Monsen++ så anbefaler jeg deg å kjøpe bladet! Så er det masse bra treningstips å sånn=)

Nå skal jeg søke på hu på spotify!

Gud Veldigne Deg

Woooohoooooooooo

Xoxo Kine

Saturday, February 2, 2013

Bevar Freden

Jeg ville bare dele et kapittel i en bok jeg leser for tiden:)

Bevar Freden

Visste du at du kan ha fred selv under vanskelige omstendigheter? Mange mennesker prøver å bli kvitt problemene sine, og håper de dermed vil bli lykkelige og kan begynne å glede seg over livet. Men Gud ønsker å lære oss å ha fred midt under stormen. Han vil at vi skal ha fred selv når vi ikke får det som vi vil - når sjefen din ikke behandler deg bra, nåår du ikke får den forfremmelsen du ønsker deg eller når barna dine ikke gjør det de burde gjøre. hvis vi begår den feilen å basere vår fred på våre omstendigheter, vil vi aldri oppleve Guds beste for oss, for noe vil alltid gjøre oss opprørt. Du kommer aldri til å bli kvitt livets små irritasjonsmomenter. Du vil aldri komme til det punktet der du aldri møter utfordringer eller får anledning til å bli motløs. Vi må forandre vår tilnærmingsmåte til livet.

Apostelen Paulus opplevde alle slags sorger. Folk hadde behandlet ham urettferdig, andre hadde løyet om ham. Like fullt sa han: "I alt dette vinner vi mer enn seier". Det er en slik innstilling vi trenger å ha.
Ikke bruk troen din til å prøve å bli kvitt alle dine problemer. Bruk troen din til å forbli rolig midt oppi alle problemene.
Jesus lå og sov i en liten båt da det plutselig blåste opp til en veldig storm. De voldsomme og mektige vindene kastet båten frem og tilbake. Disiplene ble helt forstyrret, og var redde. Til slutt sa de: "Jesus, være så snill å våkne. Vi er i ferd med å gå under". Jesus sto opp og snakket til stormen: "Hold fred, vær stille!" Vinden la seg øyeblikkelig, og Gennesaretsjøen ble blikk stille. Grunnen til at Jesus var i stand til å bringe fred inn i den situasjonen, var at Han lot ikke stormen komme inn i seg.
Fred er ikke nødvendigvis det samme som fravær av vanskeligheter, ei heller alltid fravær av fiender. Du kan ha vanskeligheter og konflikter rundt deg på alle kanter, men likevel ha virkelig fred inni deg.
Du er kanskje opprørt og bekymret over ulike forhold i livet. Kanskje du er bekymret for økonomien, eller kanskje du har en situasjon på jobben der du blir urettferdig og urimelig behandlet, og så lar du denne situasjonen ergre deg. Dag etter dag tynger den deg og tømmer deg for glede, energi og entusiasme. Du har latt storemen komme inn i deg, og du trenger å gjøre noen forandringer.
"Så fort jeg kommer meg gjennom dette, skal jeg bli meg selv igjen, " sier du kanskje.
Nei, du vet at når denne utfordringen er overstått, vil det dukke opp noe annet som kan stjele freden din. Du må forandre din tilnærmingsmåte og slutte å la disse tingene opprøre deg. overlat heller situasjonen til Gud.

Inntil du kommer inn i den freden, kan ikke Gud gjøre sitt verk i deg slik Han vil, for Gud arbeider der det finnes en innstilling av tro og forventning, ikke av vantro, bekymring, fortvilelse og motløshet.
Hver dag vil du få flere muligheter til å miste freden. Noen er kanskje uhøflig mot deg i telefonen, og du får lyst til å gå rett i strupa på dem. Si istedet til deg selv: "Nei, jeg skal bevare freden. Jeg vil ikke la ham få gjøre meg opprørt." Eller kanskje sjefen ikke gir deg den annerkjennelsen du fortjener. du fikk ikke den store forfremmelsen du hadde håpet på. Si noe alá dette: "Det er greit. Jeg vet at Gud har kontrollen. Jeg vet at Gud har noe bedre i vente for meg."
"Ja, men jeg er opprørt fordi denne mannen forlot meg." Sier Susanne. "Det var så urettferdig, jeg har lyst til å ringe ham og si hva jeg mener." "Nei, hold fred," rådet jeg henne til. "Hvis du forholder deg rolig og avslappet, vil Gud bringe noe bedre inn i livet ditt. Han vil ta det som fienden ville bruke til det onde, snu det helt rundt og bruke det til din fordel. Men du må gjøre din del og bevare freden. Ikke lev livet opprørt, bekymret og frustrert."
Noen ganger mister vi freden på grunn av ting vi ikke kan forandre på. Du kan ikke forandre på trafikken om morgenen. Du kan like gjerne forholde deg rolig. du kan ikke få ektefellen, sjefen, eller naboen din til å gjøre det som er riktig. Bare Gud kan det. Du kan like gjerne glede deg over livet mens Gud er i sving med å forandre forhold i livet til menneskene omkring deg.
En gang skulle Victoria og jeg og barna på ferie i Branson i Missouri. Det var ved juletider, og flyplassene var fullpakket. Vi måtte bytte fly i Memphis, og fikk følgelig et kort opphold der. Da vi gikk av flyet, var barna sultne, så vi stoppet for å skaffe dem noe å spise, før vi fortsatte mot utgangen. Det virket som det tok en evighet å komme seg dit. Vi måtte ta en pendelbuss og deretter løpe resten av deien. da vi kom til utgangen, sto flyet der fortsatt,  men hoveddøren og gangbroen var stengt. Jeg tryglet kvinnen bak skrankenom å slippe oss om bord i flyet. Jeg bad om Guds velvilje. Jeg smilte ordentlig bredt. Jeg var så vennlig jeg kunne....
Men ikke noe av dette virket.
Jeg vil ikke sitte på denne flyplassen i tre eller fire timer og vente på neste fly, tenkte jeg.
Jeg kunne føle at jeg begynte å bli stresset. Jeg måtte ta et valg der og da: Skulle jeg bevare freden, eller skulle jeg gi den fra meg? Jeg bevarte omtrent halvparten av den!
Da vi endelig kom til Branson og jeg gikk ut av flyet, kom det et elde ektepar mot meg. Kvinnen sa: "Jeg liker ikke å måtte bry deg, men jeg må fortelle deg at jeg virkelig liker deg. Jeg hører på deg hele tiden, og jeg liker deg så godt." Hun fortsatte og fortsatte, og overøste meg med komplimenter. Jeg begynte å føle meg bedre, og svien etter ikke å ha rukket flyet gjorde ikke fullt så vondt. Jeg la merke til at mannen hennes så på meg som for å si: "Hvem i all verden er denne fyren?" mens kona fortsatte ordflommen. Da vi til slutt gikk, hørte jeg henne si: "Å,kjære, du vet hvem han er- Det er han som synger Áchy Breaky Heart.
Dette kommer til å bli litt av en dag tenkte jeg.
Vi må lære oss å bevare freden, selv når folk ikke har en anelse om hvem vi er, selv når vi blir sittende fast i trafikken, selv når vi ikke rekker flyet, selv når det ikke blir noe av planene våre.
Hvordan vet du at det ikke er der Gud vil du skal være?  Hvordan vet du at Gud ikke beskytter deg mot  en ulykke? Jeg elsker det verset i Salomos Ordspråk som sier: "Siden Herren leder våre skritt, hvorfor prøver vi da å forstå alt dom skjer på veien?"
Bare ta ting som de kommer. Slutt å bekymre deg for det du ikke kan forandre. Overlat situasjonen helt og holdent til Gud, i visshet om at Han har kontrollen i livet ditt.
En av de beste måtene vi kan vise Gud at vi stoler på Ham på, er ganske enkelt å forholde oss rolige. Når du kommer til det punktet der storemen raser, der folk behandler deg urimelig, der legen stiller deg en dårlig diagnose eller der du mister jobben, vil det være naturlig å bli motløs og opprørt. Men istedet har du et smil om munnen. "Gud, jeg stoler på Deg. Jeg vet at du er større enn denne sykdommen. Jeg vet at du er større enn denne ekteskapskrisen. Jeg vet at du er større enn fienden."
Vær et menneske som forholder seg rolig midt i stormen. Når noen uttaler seg kritisk om deg, minn deg selv (og andre, om nødvendig) på dette: "Det er i orden, jeg vet at Gud har kontrollen. Jeg vet at Gud vil utkjempe slagene for meg."
Noen vil kanskje si:"Jeg hørte du fikk en dårlig beskjed fra legen. Du er sikkert veldig urolig."
"Nei, jeg er ikke urolig," kan du svare. "Jeg har fred. Jeg vet at livet mitt er i Guds hender."
"Men jeg hørte at du står ovenfor noen mektige fiender," sier andre advarende.
"Ja, det er sant, men jeg er ikke bekymret. Jeg vet at Gud er mektigere. Ingen kan stå seg imot min Gud. For mennesker er det kanskje umulig, men for Gud er alt mulig."
Forleden satt jeg tålmodig i bilen og ventet på å overta en parkeringslomme, Mannen som sto parkert der, var i ferd med å kjøre, og jeg satt der med blinklyset på. Jeg hadde sittet der lenge nok til å være sikker på at jeg skulle få plassen så fort den ble ledig. Da sjåføren rygget ut, sperret han meg imidlertid et par sekunder, og en annen bil kjørte inn på plassen foran meg. Jeg kunne ikke tro det! Jeg var ikke i tvil om at den personen som tok plassen fra meg, må ha sett meg stå der og vente. Jeg måtte ta et valg. Skulle jeg miste freden eller skulle jeg forholde meg rolig og overse det? Skulle jeg bli opprørt, eller skulle jeg så et frø og stole på at Gud ville lønne meg for det?
Instinktet mitt var å legge meg på hornet og fortelle ham akkurathva jeg mente.
Følgende tanke streifet meg: Jeg vil vente til han går inn, og så vil jeg slippe luften ut av dekkene!
Men jeg tok en avgjørelse: Det er ikke verdt å miste freden på grunn av dette. Jeg vil bare velsigne ham og fortsette videre. 
Jeg hvisket frem en kort bønn for den frekke sjåføren, svingte ut bilen og begynte å lete etter en ny lomme.
Ikke tillat noen å stjele freden din. Det vil alltid finnes mennesker rundt deg som er i stand til å irritere deg hvis du lar dem få lov. Og vanligvis kan du ikke bare be for å få dem til å forsvinne. Selv om de hadde forsvunnet, ville Gud antagelig sendt to nye for å ta deres plass! Kanskje folk på kontoret sprer sladder om deg, baktaler deg eller opptrer nedlatende ovenfor deg. De går deg på nervene, og hadde du handlet etter eget forgodtbefinnende, ville du ha begynt å krangle med dem. Men hvis du bare bevarer freden, hvis du ønsker å være den mest storsinnede og velger den sikre veien, hvis du er villig til å overse ting, vil Gud utkjempe slagene dine. I skriften blir mennesker som virkelig stoler på Gud, hvis du velger å stole på Gud, sammenlignet med en ørn. Ørnen har noen plageånder, deriblandt kråka. Den krakser hele tiden, og skaper alltid problemer for ørnen. Sannheten er at du alltid vil ha noen kråker i livet. Du kan ha en hel flokk av dem, i tillegg til en annen knehøne og gjøk!
Visse mennesker kan stryke oss mot hårene og irritere oss hvis vi lar dem få lov. Vi må lære av ørnen. Når ørnen er ute og flyr, vil det ofte komme en kråke bak den og begynne å plage, erte og irritere den. Selv om ørnen er mye større, er den ikke så rask i vendingene. For å bli kvitt plageånden, sprer den bar de enorme vingene og stiger høyere og høyere opp mot oppstrømmene.
Til slutt kommer den opp i en høyde der ingen andre fugler kan overleve. Kråkene kan ikke engang puste der oppe. Ved sjeldne anledninger har man observert ørner helt oppe i 6000 meters høyde.- nesten like høyt som jetflyene flyr.
PÅ samme måte trenger du å stige høyere for å bli kvitt plageåndene dine. Senk deg aldri ned på motstandernes nivå. begynn ikke å krangle, prøv ikke å betale tilbake med samme mynt, og ikke gi dem en kald skulder. Vis storsinn, overse feilene deres. Vandre i kjærlighet, og våg å velsigne dine fiender.
I det lange løp kan ikke kråker måle seg med ørner.
Min venn, du er en ørn. Lær deg å leve hevet over omstendighetene. Hev deg over smålig kjekling på kontoret. Ikke la folk trekke deg ned i stridigheter og splid. og dermed gjøre deg opprørt eller få deg til å føre med sladder.
Husk alltid at knehønene, gjøkene og kråkene ikke kan leve i den høyden du varkonstruert til å fly i. Gud har fullstendig kontroll over livet ditt. Han har lovt at Han vil rette opp den uretten du har blitt utsatt for, hvis du bevarer roen. Han vil bringe rettferdighet inn i livet ditt. Du trenger ikke bekymre deg, og du må ikke la deg kontrollere av omstendighetene dine. Du kan gjøre som ørnen, og heve deg over dem.
Du vil ikke se en ørn gå rundt i hønsehuset sammen med en gjeng høner. Ørnen lever høyt oppe, der dne er nært Gud.
Og når stormen kommer, flyr ikke ørnen gjennom den. Den sprer vingene og hever seg over storemen. Den vil stige helt til den er langt over virvaret. Ørnen er ikke urolig for stormen den møter. Den blir ikke opprørt. Den vet at det finnes en vei ut. Den kunne antagelig ha kjempet seg gjennom stormen, den kunne ha strevd og slitt og kommet sliten, utmattet, og nedkjørt ut av den. Så synd om den skulle leve på den måten, når Gud har gitt den evnen til å heve seg over stormne.
Likevel er det dette mange av oss gjør. Gud har gitt oss sin fred. Han har sagt at vi skal kaste våre bekymringer på Ham. Han har sagt at Han vil utkjempe slagene for oss hvis vi bare holder oss i ro. Altfor ofte lar vi oss imidlertid bekymre og opprøre- vi lar mennesker stjele gleden vår. Vi går av skaftet hvis planene våre ikke settes ut i livet akkurat slik vi vil.
Vi blir kanskje frustrerte hvis sjefen eller ektemannene eller kona vår ikke gjør det vi vil ha dem til å gjøre. Det er kanskje enkelte forhold i livet du ikke er i stand til å forandre, du kan heve deg over dem. Overlat disse situasjonene til Gud. Bestem deg i dag for at du ikke lenger vil la disse tingene forstyrre eller plage deg. Det er interessant at kråka flakser iherdig med vingene for å fly. Den må jobbe hele tiden. Hønene kan knapt nok lette. uansett hvor mye de flakser, kommer de ikke langt.  Men ørnen finner bare de rette luftstrømmene og svever avsted. Den trenger ikke være som kråka og jobbe og slite hele tiden. Den sprer bare vingene og lar seg bære av luftstrømmene.
Hvis du alltid er frustrert og selv prøver å ordne alt i livert ditt - hvis du prøver å stramme opp folk på grunn av det de har sagt til deg, hvis du er bekymret for helsen eller økonomien din - oppfører du deg som kråka- Du jobber og jobber, flakser og flakser. Min venn, livet trenger ikke være slik. Hvorfor slapper du ikke av? Gud har fullstendig kontroll over livet ditt. Han har sagt at Han aldri vil forlate deg eller svikte deg. Han har sagt at Han vil være den vennen som står deg nærmere enn en bror.
du vil kanskje si : "Jeg skjønner ikke hvordan foretaket mitt skal kunne klare seg." Eller: " JEg skjønnere ikke hvordan jeg skal kunne løse disse problemene."
Skriften sier at det vi ser med våre naturlige øyne. bare er midlertidige. Det betyr at de vil forandres. Alt som trengs er et snev av Guds velvilje - og Gud kan snu enhver situasjon. Plutselig kan Gud få firmaet ditt til å blomstre. Han kan gi deg en íde eller en ny kunde som får foretaket ditt til å skyte fart. Han kan bringe noen inn i livet ditt som virkelig elsker deg. Han kan sørge for at du er på rett sted til rett tid. Gud kan snu en hvilken som helst situasjon på brøkdelen av et sekund.
Bestem deg i dag for at du vil gå inn i Guds hvile.  Du vill ikke lenger leve med bekymringer. Du vil ikke lenger la folk stjele gleden din. Du vil ikke lenger gi slipp på drømmene som Gud har lagt ned i hjertet ditt. Kanskje du trenger et nytt perspektiv, en ny synsvinkel. Kanskje du har vært i en vanskelig situasjon i lange tider, og ingen tyder på at det vil bli noe bedre. stormen raser , og du kjenner deg motløs. Livet ser trist ut, og du har oppdaget at du lever på et lavere nivå enn du tror Gud har til hensikt for deg. Da må du gjøre som ørnene; stige høyere, opp over omstendighetene.

Noen ganger har jeg sittet på et fly rett før avgang, og himmelen har vært grå og overskyet, nesten deprimerende.  Så kjører vi bortover rullebanenn, tar av og stiger opp gjennom skyene. Til slutt kommer vi gjennom de mørke skyene, og der, over skyene, skinner solen fra en klar, blå himmel, og luften er krystallklar.
DEt er dette som fascinerer meg; Solen skinte hele tiden. Jeg trengte bare å få et annet perpektiv for å se den. På lignende måte er skyene i livet ditt bare midlertidige. Det ser kanskje mørkt og trist ut akkurat nå., men solen skinner klart der oppe. Noe av det beste du kan si til deg selv når du blir fristet til å miste motet, er dette:" Også dette vil gå over. Det vil ikke vare evig. Skyene vil sprekke opp en dag, og jeg vil igjen se Guds godhet i mitt liv."
Min venn, du trenger et nytt perspektiv. Gud er på din side. Ikke noe er for vanskelig for Ham. Legg bort det som tynger deg, slik at du kan leve et liv fritt for bekymring, frustasjon og motløshet, velvitende om at Gud har fullstendig kontroll. Når livet blir vanskelig og ting ikke går slik du vil, må du ikke bli som ei kråke eller høne. Vær den ørnen Gud skapte deg til å være. Spre vingene og stig opp til det nivået Gud vil du skal leve på.




TENK PÅ DET!

Boka heter "La hver dag bli din beste!" av Joel Osteen